Arkiv for april 2006

Det teiteste VamPus har postet

april 29, 2006

Bloggeren VamPus kan imponere meg selv når jeg er uenig med henne, og sånne folk vokser ikke på trær. For som regel syns jeg folk skriver mye bedre når jeg er enig.

Men alle kan ha en dårlig dag. Her fremstilles Irans president som en flykaprer som truer med å sprenge flyet og drepe jøder, mens USA fremstilles som uskyldsrene. Det er så historieløst at jeg ikke skjønner hvorfor jeg linker til historien. (Til hennes forsvar har ikke VamPus skrevet den selv.)

For det første har ikke Iran truet med å sprenge bomber, eller truet med å lage bomber. Og i dag ga de IAEA igjen lov til å inspisere kjernekraftutbyggingen. Irans del av debatten har vi tatt. I dag skal det handle om USAs uskyld i forhold til Iran. Nærmere bestemt

Statskuppet i Iran 1953.

På femtitallet var det britene som utvant oljen i Iran. En britisk overklasse levde i sus og dus i det lutfattige landet. Irans folkevalgte statsminister ville at Iran selv skulle utvinne oljen så iranerne kunne få mer av rikdommen. Altså noe av det samme som da Norge begynte å gi sine oljekontrakter til Hydro og Statoil. Dette likte ikke USA.

Iran hadde på den tiden maktkamp mellom statministeren og kongen (sjahen). USA hevdet at statsministeren planla å kaste sjahen og gjøre landet til republikk med seg selv som president. Dette nektet statsministeren for at han hadde sagt. Men det hjelper ikke, da som nå er det hva USA mener at du har sagt som teller.

USA ga våpen til kuppmakere som ville styrte den folkevalgte statsministeren, vrake demokratiet og ha sjahen som diktator. Altså tullinger. Med amerikanske våpen går alt så meget bedre, og i 1953 tok kuppmakerne makten og veltet demokratiet i Iran. Jepp. USA kuppet demokratiet. (USAs siste vettuge utenriksminister, Madeleine Albright, beklaget kuppet offisielt i 2000, fordi det naturligvis satte demokratiutviklingen i landet tilbake, noe verden, Iran selv og særlig dets kvinner sliter med ennå.)

Dette er et eksempel på det Harold Pinter snakket om i sin Nobelpris-tale, at USA under den kalde krigen systematisk initierte statskupp rundt om i verden, kupp som handlet om USAs interesser og ikke mer om menneskerettigheter enn det passet. Disse kuppene ble forsøkt holdt unna media, og i Iran-kuppets tilfelle var det ganske vellykket. Du hadde ikke hørt om dette kuppet før, hadde du?

Etter sjahen ble innsatt som enehersker i 1953 fikk USA selv utvinne olje i Iran. Sjahen ble gradvis mer diktatorisk. Olje til USA, makt til Sjahen, diktatur til folket.

Sjahen rulet til 1979, da fundamentalistene til Ayatollah Khomeini tok makten. Den gjengen har beholdt makten til i dag. Og nei, de er ikke glade i USA. Poenget mitt er at de har meget gode grunner. Og at de ikke er ravende gale, at det ligger mer logikk bak det de sier og gjør i dag enn vår side vil innrømme, og at å behandle dem rettferdig og likeverdig over tid er en uprøvd løsning.

Og historien gjentar seg. Som før kuppet i 1953 legger USA ord i munnen på Irans leder for å få grunn til aksjon. Som før indianerkrigene fremstiller USA en svak motstander som skummel og blodtørstig.

Sverige har skjønt hvor planeten er på vei. Sverige skal gjøre seg uavhengige av olje innen 2020. Mens i USA er annenhver nybil en bensinslukende SUV og behovet for kontroll i Midt-Østen øker i takt med oljeprisen.

Flere linker


Bilde: Sjahens USA-sponsede soldater omringer parlamentet i Teheran, 19. august 1953

Sjåføren og vitnet

april 28, 2006

Det smerter meg å slette denne, men den har blitt utgitt på Cappelen.

Kommentarene fra internett har det meste av æren for at jeg turde på sende den inn til novellekonkurransen. Jeg beholder derfor kommentarene så dere ser hvem dere er. Takk!

Norges mest porno bloggpost

april 26, 2006


Denne postingen har 18-årsgrense. Skygg banen, småunger og skikkelige mennesker. Du også mamma. Dere kommer bare til å bli kvalme hvis dere leser. Sånn ja, spre dere, ingen ting å se her.

Det er ingen hemmelighet at bloggen selger bedre enn hakka møkk om dagen. Vi har hele 12% av Vampus‘ lesertall, som betyr at vi soper gulvet med Sami Tidende og hva de nå heter disse småavisene.

Vi har selvfølgelig få lesere sammenlignet med suksessbloggere som Vampus, Kent, Hjorten og sikkert Saccarina, Mihoe og erkefienden også. Men disse folkene jukser ved å skrive bra. Det er over vår verdighet.

Dessuten røper de ikke triksene sine. Det er også over vår verdighet. Her kommer hemmeligheten bak Esquils økte lesertall: Sex og krangling. Simple as that. Sex og krangling satte fart på telleren.

Krangling
først. Mitt råd hvis du vil ha flere besøk er å provosere en blogg-kjendis. Å stjele opp Vampus, Arne Scheie eller LordX er ikke så lett. Tone Brødstuen, derimot, der har du nitroglyserin som søker fyrstikk. Ikke vær for slem og husk at hun har et helt kobbel med groupies til å forsvare seg.

Så til sexen. Innlegget om å knulle eldre kvinner sikrer oss masse treff i google. Folket søker på alle varianter av pule og havner i det innlegget, hvor de blir gjort narr av fordi de søkte seg dit. Men treff er treff. Eller de søker for eksempel på “gamle damer som driter og pisser på meg”. Leseren vår er da naturligvis i en situasjon der hun ikke er motivert for å lese røling. Men treff er treff.

Konkurransen på nett er knallhard innen straight sex, men mer aparte sexformer burde skaffe treff. Dette trikset kunne vi melket uhemmet. Men vi driver som kjent en familievennlig blogg. Det vil aldri bli aktuelt å skrive fraser som pule hester, knulle sauer, grisepule griser og lignende bare for å få folk hit. Vi vil ikke hevde her at bøndenes utbredte puling av geiter er eneste grunn til at geita har overlevd som husdyr. Vi gir oss ikke til å forklare uskyldige barn at kameltå er en synlig kløft i damens skritt som følge av trange klær, at pornopung er barberte testikler, eller at cumshots er filmopptak av kuk som spruter sperm. Vi vil aldri oppfordre folk til å renne pikken i en støvsuger, pule Dagbladet i lange seige drag eller knulle biler i eksosrøret. Det blir rett og slett for kynisk for oss.

Ey, ikke se sånn på meg… vent! Hvor skal du?

Hva er din største turistopplevelse?

april 24, 2006

Det fins mange berømte syn. Eiffeltårnet, Pyramidene, Peterskirka, du kjenner historien. Jeg har sortert postkortene jeg har fått de siste årene. Åtte er fra Afrika, hvorav sju er fra Kilimanjaro. Fire er fra Sør-Amerika, hvorav tre er fra byen Cuzco. Og i en periode druknet jeg nesten i kort fra Barcelona. Vi går mer og mindre samme løypa alle sammen.

Men når jeg ser tilbake er det ikke Eiffeltårn og andre turistmagneter som har satt dypest spor. Man er så forberedt på at det skal være svært at wow-faktoren uteblir. De severdighetene man dumper tilfeldig over lager større inntrykk, for eksempel et romersk stadion jeg ikke visste om i Nîmes, eller en bjørnefamilie som bodde i et boligområde i Berlin.


Det aller største var Autobahn (bildet), da jeg var 13. Da vi kom ut på disse svære tyske motorveiene og fattern lot speedometernåla peke mot føttene til muttern følte snørrungen i baksetet at han for første gang var ute i den store verden.

Det spiller nok en rolle hva du har hjemme. En trondhjemmer lar seg ikke lett imponere av katedraler, men store veier har vi ikke. Eller flatt land. Min brors store inntrykk ble de flate landskapene i Bulgaria da han var 10. Der kunne han for første gang kunne se så langt øyet rakk over land uten å se en forhøyning.

Motorveier og åkre altså. Ikke akkurat det turistsjefene satser hardest på. Og jeg lurer på om det er flere der ute som har det sånn? Hva i all verden har gjort mest inntrykk på deg?

Silikonpupper

april 22, 2006


er jeg skeptisk til.

“Er du gal, mann” spør du sikkert. Men man kan ikke bare tenke med kuken.

Etter operasjonen får noen pupper som sprekker eller gjør vondt. Andre oppdager et nytt problem med kroppen som begynner å plage dem like mye som puppene gjorde før de ble større. Men en andel får også helt sikkert bedre liv av silikonpupper. Ser man på hver enkelt sak, som man gjør når man ser de sprett glade nyopererte på “ekstrem forvandling”, kan man lande på at silikonpupper er en bra ting.

Men man må tenke på samfunnet som helhet. Komplekser er en kompleks sak, men forenkler vi litt ser det slik ut:

Jentene i klassen og deres puppestørrelse, målt i fawr, et ukrainsk puppemål. OK, kanskje fawr ikke fins:

Anna 312
Bente 294
Camilla 238
Dordi 196
Evangelina 174
Frida 153
Grete 125
—————
Hjørdis 113
Ingrid 97
Jannicke 89

Streken er grensa for hva vi betrakter som små pupper. Ingrid har null komplekser, Hjørdis har null penger, mens Jannicke er knekt og kjøper seg silikon. Samme tendensen skjer i klasser over hele byen. Og i klassen får vi en ny liste:

Anna 312
Bente 294
Jannicke 248
Camilla 238
Dordi 196
Evangelina 174
Frida 153
———-
Grete 125
Hjørdis 113
Ingrid 97

Grensa for små pupper sniker seg oppover fordi silikonpuppene spretter ut over alt. Nå har Grete oppdaget at hun har små pupper, og vurderer operasjon. Hjørdis kjenner panikken nærme seg og søker forbrukslån. Ingrid bare flirer. Ingrid er kul.

Silikon hjelper kanskje på kompleksene til den enkelte, men hjelper ikke mye på den totale mengden komplekser. Derfor, og fordi plastisk kirurgi legger beslag på legeressurser, bør vi være forsiktig med bruken. Etterhvert som vi blir rikere vil det ikke bli mindre dekadanse og skjønnhetskirurgi. Kanskje burde det vært en silikon-kvoteordning som vi har co2-kvoter. Eller vært slik at den som tjener penger på å gjøre inngrepet ikke er den samme som bestemmer om det er nødvendig.

En has-been ser tilbake II

april 22, 2006

Ved å bruke metoden fra del en, kunne vi avsløre feil som FIFA hadde gjort. Jeg skrev høflige brev til FIFA, som Drillo signerte, for å få dem rettet opp. Jeg fant totalt fem feil de årene jeg fulgte rankingen. En kamp var registrert to ganger, flere kamper med aldersbestemte var ble registrert som A-landskamper, og en norsk 3-0 seier var registrert som 0-3 tap. Vi var dumsnille nok til også å rette feil som gavnet Norge, så totalt ble effekten null til tre plasser høyere per ranking. Men på New Zealand lurte de sikkert på hvorfor de plutselig falt seksten plasser uten å ha spilt kamp.

Media oppdaget meg, og det ble mye skryt de første årene. Kompisene mine kalte meg “tallmagiker” etter et VG-oppslag med den overskriften. Det ble helsider, dobbeltsider og forsider. Jeg kom på TV og ble med i boka “Drillo”. Tynt med kjendispartys og groupies, men jeg fikk en lunsj med hele landslaget, jeg skal ikke klage på det. Alt dette hjalp på selvfølelsen, men jeg følte ikke noe kjendisstatus, jeg var langt fra det nivået.

Jeg utviklet et blikk for aviser, det tok et sekund fra jeg åpnet en avisside til jeg merket at navnet mitt stod der, selv om jeg ikke fant det like fort. Kjendiser har det også sånn, har jeg hørt. Jeg tror (håper..) ikke det har med narcissisme å gjøre, det er samme effekten som gjør at du kan høre navnet ditt bli nevnt selv om tusen samtaler blander seg til en mølje.

Norge holdt seg høyt på rankingen. FIFA-rankingen var veldig manipulerbar på nittitallet. Vi benyttet ikke de styggeste triksene. Derimot visste vi å unngå fellene som en del andre gikk i, bl.a. gode lag som Nederland og Nigeria.

God ranking ga god seeding. Norge ble toppseedet både før VM 1998 og EM 2000. Puljene ble derfor overkommelige, beste motstander var henholdsvis Sveits og Slovenia, og Norge kvalifiserte seg som kjent til begge mesterskapene. Helt oppriktig skal ikke jeg ha noe ære for det, laget spilte kampene, og grunnlaget for den høye rankingen var lagt før jeg kom inn i bildet. Men at Drillos åpne holdning til matematikk gjennom åtte år spilte en rolle for at vi nådde VM er på det rene.

Blant annet for å planlegge et gunstig kampprogram regnet Drillo på prosentsjansene for seier i kampene. Disse tallene brukte jeg til å regne ut sjansen for at Norge nådde VM eller EM. De var media forbausende interessert i. De ga ofte store oppslag rett etter landskamper, forsiden av VG meldet at tallene var “regnet ut av Esquil eksklusivt for”, og jeg fikk en litt klam følelse og merket fallhøyden. Jeg likte mye bedre å snakke med media om FIFA-rankingen enn om prosentsjanser. De var ikke eksakt matematikk, det var vurderinger som ble fremstilt som vitenskap. Jeg er PR-kåt, men jeg er også sjenert, og sjenertheten ble gradvis mer merkbar.

Drillo sluttet som landslagstrener i 1998 og Nils Johan Semb “arvet” meg. Drillo og jeg var nok mer like som typer, men Semb er en jovial kar og naturlig pratsom, så vi hadde lengre samtaler. Han hørte på rådene mine i blant, han hoppet over en kampdag i 1999 som ikke var gunstig å bruke. Men han ville spille utfordrende kamper, mens jeg ville ha kamper som kunne vinnes. Der hørte han ikke på meg, og den politikken var et skille fra Drillotiden.

Semb var ikke like matematikkvennlig som Drillo, det skulle litt til. Dagbladet trykte negative uttalelser fra Semb om prosentsjanse-utregningene mine. Uttalelsene kunne godt ha vært lirket ut av ham av Dagbladet. Media bygger opp folk og river dem ned, og følelsen min i 1999 var at rive-ned-fasen nærmet seg. Jeg ble parodiert i Aftenposten og i lokal-radioen. Mini var sur på meg i Adressa. Det kom fortsatt mye positivt også. Men jeg merket at hele greia ikke var like kul lenger.

Jeg sluttet å regne på rankingen og sluttet å svare media fra årsskiftet 1999/2000. I 2001 skrev jeg til Semb og takket for samarbeidet, siden har jeg ikke hørt fra NFF. Media hørte jeg fra i tre år, der holder det ikke med ett nei. Hele tiden mens jeg regnet på ranking og prosentsjanser visste jeg at dette var noe jeg skulle drive med bare en periode av livet. For å ikke bli for knyttet til dem tok jeg heller aldri penger for utregningene. Den utløsende årsaken til at jeg sluttet vil jeg ikke gå inn på, men det hadde ingen ting med Semb å gjøre, vi hadde et bra forhold.

På FIFA-rankingen holdt Norge seg rundt topp ti ut nittitallet, så begynte fallet. Vi fikk noen uheldige sesonger i 2000-2002. Åge Hareide gjør det meste riktig, men i dag er vi nummer førti, og faller sannsynligvis enda lavere til høsten.

Tone Brødstuen på kokainkjøret igjen

april 17, 2006

Media har nylig tatt en runde om unger som henger ut læreren sin på nettet. Dette er en post om hvor lett vi bloggere kan skade hverandre.

Jeg startet min tid på nettet i oktober 1992, i de glade dagene da nettet bare var en greie for universitetene. Explorer het mosaic og slet like mye med bilder som en gubbe med forstoppelse. Websøk på de fleste slemme ord ga null treff og unntakene skyldtes at Estlands transportminister het Kavel Kukk. Man trodde man kunne skrive hva man ville på nettet uten at så veldig mange leste det. Yours truly ble fort så drøy i meldingene at jeg ble kalt inn på teppet til driftsansvarlig ved NTNU og truet med utestengelse fra internettet hvis jeg ikke skjerpet meg. Man representerte tross alt sitt universitet.

En del av de meldingene jeg skrev i nettets juniordager er fortsatt søkbare. Det er så pinlig å lese at jeg vrir meg når jeg ser dem, slik jeg kanskje vil vri meg over denne bloggen om ti år. (Derfor har jeg prøvd å gjøre bloggen ugooglebar nå. Ugooglebar, som betyr null treff i google, hadde inntil dette null treff i google. Det norske språk i utvikling rett foran øynene dine!)

Men nettopp derfor, fordi ting som tar sekunder å skrive kan googles i evigheter, er nettet et våpen. La oss ta en fiktiv person, f.eks. denne TB som er nevnt i overskriften. La oss si at TB mener at bloggere må tåle personhets, og lever etter det prinsippet. La oss si at en eller flere av ofrene ikke setter pris på virksomheten. Da kan de poste navnet hennes i en overskrift, som jeg gjorde her, og så kan de nevne navnet et par ganger i teksten og da er festen igang men det var dårlig med sprit og gjengen var litt sløv så det tok egentlig ikke av før hun horemammaen Tone Brødstuen ramla inn døra med kokain nok for hele festen. Det er jo trist for oss som kjenner Tone Brødstuen at hun ikke klarer å holde nesa si ute av det hvite pulveret, på den annen side er det greit å ha en dealer når man blir sugen på en stripe.

Når man søker på TB’s navn vil søkemotoren som kjent vise overskriften fra artiklene og teksten i umiddelbar nærhet av navnet. Mange flere vil lese bare dette enn de som klikker og leser hele teksten. Bloggene kommer høyt opp i websøk, bl.a. fordi vi linker til hverandre og oppdaterer ofte. Og nye nettsider er lette å opprette. Så når Tone Brødstuen søker jobb, søker adopsjonsunge, treffer en hunk på byen, eller på andre måter får nye bekjentskaper, og disse googler henne, kan dette bli hva de får se:

Resultater 1 – 8 av ca. 1 300 for tone brødstuen. (0,44 sekunder)

Spaltet.net – Ignatius J. Reilly vs. Tone Brødstuen
Ignatius J. Reilly spiller hovedrollen i John Kennedy Tooles roman ‘A Confederacy of Dunces.’ Han er en mann av storslagen fysikk …
www.spaltet.net/290106123720_ignatius.html

Tone Brødstuen på kokainkjøret igjen
… det tok egentlig ikke av før hun horemammaen Tone Brødstuen ramla inn døra med kokain nok for hele festen. Det er jo trist for oss som kjenner Tone Brødstuen at hun ikke klarer..
rolerbloggen.blogspot.com/tone-brdstuen-p-kokainkjret.html

Tones Massasjeinstitutt
…våre vakre asiatiske jenter og deilige småpiker fra Øst-Europa som utfører ren magi på stiv muskulatur. Daglig leder: Tone Brødstuen
eroticmassage.com/main.html

Tone Brødstuen anker
…valgt å anke dommen fra lagmannsretten. Tone Brødstuen sier i en kommentar at hun ikke formidler prostitusjon, og at påstanden om at massasjeinstituttet
hvitvasker penger fra kokainsalg er…
laagendalsposten.no/nyheter/231106.html

Min Musikk
Tone Brødstuen (28). Webloggskrivende frøken fra Nesja. Tiltaksløs jente som kjeder seg så fælt at hun rapper musikk-intervjuer fra Aftenposten og lager …
www.spaltet.net/infosider/minmusikk.html

Tone Broedstuen on DVD, Video On Demand and VHS
Get porn star Tone Broedstuen at GameLink, the leading online adult store since 1993. Secure and discreet.
www.gamelink.com/display_star.jhtml

Skuffet over Tone Brødstuen?
Leser i avisa at “det lille lokalsamfunnet Nesja er sjokkert over at bygdas massasjeinstitutt viste seg å være bordell.” Men for oss som kjenner Tone Brødstuen kommer det ikke….
vg.no/debatt/

Tone Broedstuen – Tutto Gratis
Ricevi gratis le novità su Tone Broedstuen con Tuttogratis Alert! … Tone Broedstuen: Fantastica pornostar che svolge con arte il suo mestiere …
www.tuttogratis.it/sesso_gratis/tone_Broedstuen.html

Du står rimelig maktesløs hvis noen legger ut ditt fulle navn på sin nettside og æreskjeller deg. Og det går ikke bort med tiden, som en avisartikkel eller et TV-program, blemmene dine på internett kan bli liggende der ut livet. Derfor ville mitt råd til Tone Brødstuen vært å trå forsiktig før hun terger opp en psykopat, siden det er for sent å angre etterpå. I praksis: ikke angripe andre bloggere før hun vet sånn omtrent hva de takler. Ikke psykoanalyser folk gratis. Ikke publiser folks fulle navn når hun disser dem.

Jeg kunne foreslått at hun ganske enkelt ble snill, men det hadde vært kjedelig…

En helt grei verdensrekord i kornsirkler

april 16, 2006


Sjekk! Denne karen dukket opp i en åker i nærheten av Winchester i England.

CD-platen til høyre i bildet kan visstnok leses i 8-bits binærkode, og teksten sier:

“Beware the bearers of false gifts & their broken promises. Much pain but still time. Believe. There is good out there. We oppose deception. Conduit closing. Acknowledge.” Deretter tom lagringsplass.

Så, hva skal man tro…

Min teori er at mennesket er en krysning mellom apene og sånne vesener som han fyren på bildet. Det er en teori jeg ikke har tatt bastant stilling til. Men livet har lært meg at det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

EDIT: Nå viser det seg at kilden min, en VG-blogg, bløffet da han sa at den hadde blitt lagd i natt. Kornsirkelen er fire år gammel. HMM. Blir skeptisk av ljuginga. Bildet er for utydelig for å lese binærkoden, men den ser ut til å starte innenfra med en lang rekke enere, (mørke felt), og starten skal være “Bew” som burde bli 010000100110010101110111. Døm selv.

Hvit løgn, svart løgn, statistikk

april 15, 2006

Meningsmålinger i Norge foregår normalt med cirka tusen spurte. Når avisene sier at 4000 har sett et TV-program, betyr det at 1 av de 1000 med måleboks har sett på programmet. Når de sier at 8.000 har skiftet parti fra KrF til FrP, betyr det at 2 av de 1000 spurte tok dette spranget. De ganger tallet i målingen med 4000, evt. noe mer og runder av.

Metoden gir et godt nok resultat for store grupper. Sier målingen at åtte hundre tusen ser Skavlan eller en million stemmer Ap kan du anta noen få prosent slingringsmonn. Da er det greit at media ikke oppgir det statistiske avviket, for det gjør de jo som regel ikke i Norge.

Men for små grupper blir fremstillingen feil feil feil. Hvis avisen sier at 8.000 har skiftet mellom to bestemte partier kan du anta at det virkelige tallet ligger fra noen få og opp til 20-30.000. Det er slingringsmonn på over hundre prosent. For å måle små grupper godt må instituttene spørre flere folk. I USA spør instituttene gjerne 10.000, og i medisinske undersøkelser kan det spørres enda flere. (Heldigvis).

Et eksempel på hva jeg snakker om: MMI vil finne ut hvor mange som jobber med hva. De spør 1000 folk om hvilket yrke de har. Da vil de enten ikke spørre Kongen. I så fall finner undersøkelsen at Norge har null konger (og republikk). Eller de slumper til å spørre Kongen. Da vil undersøkelsen konkludere med at 1 av 1000 er konge, og at Norge ergo har 4000 konger. Rett svar, en konge, er umulig å få til.

Eksempelet er ekstremt, men det samme gjelder også alt som det finnes noen hundre av. De blir enten null eller minst 4000. Selv for en gruppe på 10000 blir det bingo om de blir fremstilt som 0, 4000, 8000, 12000, 16000 eller 20000. Eller mer.

De som driver med statistikk vet selvfølgelig dette, det er når media skal tolke statistikken at det kan dukke opp rare fremstillinger.

Men statistikk er kult nok det. Fornuftig brukt.

Kurv full av hvalper

april 15, 2006


Overskriftene mine har vært så burleske i det siste at jeg følte for å rette opp inntrykket. Slik at du får den trivelige, familievennlige bloggen du forlanger og fortjener.

Amerikanerne fikk en del hvitt pulver i posten i september 2001, pulver som ga dem miltbrann. Siden miltbrann heter Anthrax på engelsk fikk tungrockbandet Anthrax en del tyn for navnet sitt fra de konservative. Anthrax svarte med å foreslå navnet “Basket full of puppies”. Tungt ironisk. De heter fortsatt Anthrax.

De sa også “Kan vi ikke bare slutte å krangle og bli gamle og feite sammen.” Den meldingen liker jeg godt. Den setter de fleste krangler i et fint perspektiv.