Hvordan knulle en dame (2/4)

Spørsmålet som dukket opp i telleren fikk ben å gå på. Anne, prinsesse lea, betty, bybebo og sexy sadie har diskutert saken. Det har vært interessant å lese og vanskelig å kommentere. Essensen man kan trekke ut er kanskje at svaret er forskjellig fra kvinne til kvinne. Noe som burde være selvsagt, likevel påstår sexspalter og litteratur gjerne at det de skriver gjelder alle kvinner.

Dagbladet, for eksempel, kunne i sin tid meddele landets kvinner at “alle menn liker å få en finger opp i endetarmen under samleiet”. Alle menn. Det gjelder deg det gjelder meg og det gjelder ihvertfall Dagbladets sjefsredaktør, siden han har godkjent artikkelen. Og det vil jeg si til deg, Thor Gjermund Eriksen, for meg kan kona di gjøre hva hun vil med deg, hun kan godt drive inn hele neven uten at jeg bryr meg, hun kan bruke bananer og agurker, du kan jage naken rundt i skauen for å plukke sopp med bakenden, du kan faktisk sende hele Hans Majestets Gardemusikken med trommestikker og full mundur opp skyggenes dal uten at jeg dømmer deg. Men for min egen del gjelder

Tjuefire timer i døgnet sju dager i uken.

Tilbake til spørsmålet vi startet med. Det fins mye litteratur om hvordan en mann tilnærmer seg en kvinne. Mihoe har et godt refererat av Neil Strauss bok. Damenes Peter Andrej har sin oppskrift på hvordan en får seg dame:

Ha daiten et sted du kjenner deg komfortabel (hjemme hos deg selv er bra). Dessuten må de huske de tre R’ene for daiter: – Roser – Rødvin – Rolig musikk (Ex: Westlife med You raise me up)

Dette fungerer sikkert på noen, men for en dame med samme ironiske sans som meg kunne Peter Andrej like gjerne satt opp et skilt med “musefelle”.

Det fins forskjellige teorier, heldigvis. I del 3 vil jeg se nærmere på David deAngelos idéer, og i del 4 skal jeg selv forsøke å si noe fornuftig om emnet.

Mine ti dårligste prestasjoner: Plass 3

“5.plass” Sparebankcup i langrenn

Jeg kunne fortsatt ikke å gå på ski. Men jeg hadde en del kompiser i skimiljøet, og jeg kjente til sammenlagtkonkurransen som het Sparebank-cupen. En dag under en joggetur kom jeg over dette løpet med tynn deltagelse og cup-poeng på billigsalg. En kompis av meg var påmeldt, men hadde ikke møtt opp. Jeg ante at jeg hadde muligheten til å slå ham sammenlagt i cupen bare ved å fullføre løpet. Det ville sikret meg gode dager på skolen.

Jeg snoket til meg startnummeret han ikke hadde hentet. Jeg blodsprang hjem for å hente ski, og blodsprang tilbake igjen mens jeg bar skiutstyret. Det var 20 min hver vei, så da jeg startet langrennet hadde jeg løpt i en time og var passe kake. Jeg hadde ikke tid til å smøre om, det lå gammelt klister under skiene, og rennet var selvfølgelig i fristil. Siden jeg løp en del bedre enn jeg skøytet, fikk jeg i tillegg den lyse ideen å ta av meg skiene og løpe opp bakkene. Denne taktikken kostet mye tid, siden bindingene var umulig å få på igjen når skoa var pakket inn i snø. I tillegg ser det seff erketeit ut å løpe skirenn med skiene i henda, men tro meg, jeg hadde lite skikred å tape. Jeg så omtrent like teit ut med skiene på beina.

Jeg endte fjorten minutter bak nest siste mann, og jeg ble trippeldisket; for å gå på andres startnummer, for å gå uten å ha løst lisens, og for løping underveis.

Nordstafett: Tippekampen sett med kvinneøyne

Da er det min etappe i Nordstafett. Jeg er utfordret av bza til å se kvinnekampen med tippeøyne.. eh.. omvendt.

Jeg maner frem min indre kvinne, venter til rett tidspunkt, og sjekker ut NRK hvor tippekampen går. Men tippekampen har måttet vike for “Kjell Kristian Rike gjør ting han ikke kan”, også kalt VM i sykkel. Min indre kvinne blir lykkelig og ser muligheten for å heller bivåne Brann på TV2 i morgen. Men det er strengt tatt ikke en tippekamp. Tippekampen er lørdag klokken 16, tippekampen er noe fatter’n sovner inn til etter lørdagsmiddagen. Og når min indre kvinne husker at hunken Martin Andresen er suspendert kan Brann egentlig brenne uansett.

TV4 blir redningen. Dagens tippekamp er Brommapojkarna – Õrebro, fra de store dybdene i det svenske divisjonssystemet. En deilig svensk tjei intervjuer smellfeite gubber før kampen om Brommapojkarnas tilskuersnitt på 844 sjeler per kamp. Etter først å ha lyst til å klore ut øynene på bimboludderet i sjalusi for den lekre kroppen hennes, kjenner jeg mine bryster duve i raseri over at menn får snacks å se på i sportsredaksjonene mens vi kvinner må kope på avdankede dvaske kæller. Hvor er likestillingen?

Kampen starter og jeg får annet å tenke på. Mannebein over hele banen. Men de blir så små på skjermen, man ser dem ikke skikkelig. Jeg ser på ett rødt lag og et hvitt lag og lurer på hvem som er hvem og hva som er vitsen med hele greia. Jeg er en generasjon X-kvinne, og mens mange generasjon Y-jenter glatt kan digge en fotballkamp mellom all SMS-taztinga, er vi modne kvinner kjølige til fenomenet. Vi begriper ikke offside, vi fatter ikke hvorfor corner er mål, vi skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan ta ballen med hendene eller få en ball hver.

Det kommer nærbilde av Persson på det røde laget. Han er HOT. Jeg får se ham i et sekund, og så er han bitteliten og jeg mister ham i alt rotet. Underbevisstheten tar makten, brått ser jeg på Glenn på Voice TV. Glenn har sleiken på plass, Glenn har oppknappet skjorte som viser brøsthår, og ikke minst er Glenn i NÆRBILDE, hele tiden. Glenn makes me feel like a natural woman – helt til jeg husker hva jeg egentlig skulle se på. Det føles meningsløst å zappe tilbake, de små fotballspillerne på den store åkeren sin gjør det bare ikke for meg.

Etter elleve minutter scorer det røde laget og dermed finner jeg ut at de er Brommapojkarna. Jeg venter på feiring i bar overkropp. Jeg venter i sitrende spenning. Min indre mann minner meg på den nye regelen om at bar overkropp gir gult kort og derfor utgår. Er det mulig? Hvor ER likestillingen?

Jeg føler jeg har fattet poenget, de spiller en stund, de lager mål, de spretter rundt og gnir seg inntil hverandre, men deretter er det jo det samme om igjen.

Jeg har sett en scoring, jeg har sett alt. ZAP.

Take it away, Glenn.

——

Neste etappe skal skrives av ho Anne. Både det innlegget, dette og alle de andre i stafetten havner på Nordstafett sine sider.

Så sultet kommentarfeltet ihjel

Kjære leser!

Denne uka ble du nesten helt stille, etter at du i lengre tid har skjemt meg bort med flere kommentarer om dagen.

Jeg må innrømme at jeg savnet deg, du er jo en sympatisk og oppvakt person og jeg har nok blitt glad i deg. Samtidig fikk jeg igjen til å skrive ting som ikke er bare røling, og det har jeg egentlig ikke fått til det siste halvåret, helt siden kommentarfeltet ble påslått denne våren.

Så jeg prøver å utnytte medvinden. Nå får jeg dessuten bedre tid til å kommentere i din blogg. Kommentarfeltet i Rølerbloggen blir helt sikkert påslått igjen et sted lenger fremme i tid.

De mørke sidene med reklame

Bloggen er nå besudlet av reklame. Jeg får ikke penger for reklamen, men hvis det regner penger på kompendiumkomitéen drypper det på meg, siden jeg er medforfatter på matematikkompendiene. Jeg var med på å stifte komiteén på 90-tallet, for å hjelpe studenter å forstå tunge engelske lærebøker. I blant lever også jeg som jeg lærer.

Men kanskje ikke i dag. Jeg har nemlig mine kjepphester når det gjelder reklame:

Billboards og annen synlig reklame i bybildet suger. Da vil jeg heller se skikkelig grafitti. Byer som strammer inn på reklamen, som Røros, er mye penere, dessuten bedrer det ikke trafikksikkerheten med kjempepostere av lettkledde damer kloss inntil veien. Strengere reklameregler i en by burde være fair deal for bedriftene, konkurransen blir like rettferdig, det er jo ikke sånn at kundene heller drar til Bergen hvis neonskilter blir forbudt i Trondheim.

Blinkende og bevegelig reklame skulle vært totalforbudt. Her på nett kan vi scrolle unna, men bevegelig reklame på f.eks. fotballstadioner er verre. Menneskets evne til å reagere på bevegelse er det som skal redde oss når f.eks. en bil kommer inn fra siden, og når store deler av folket får sløvet ned denne sansen gjennom å ignorere blinkende reklame i 2×45 minutter et par ganger i uka, kommer blinkende reklame til å koste liv.

Det suger at TV-kanalene stadig finner på nye sleipe triks for å få ut mer reklame, som når de tvinger deg til å skifte fra NRK1 til NRK2 midt i programmet og har lagt inn et opphold så du blir lurt til å se sponsorplakater. På åttitallet var det mulig for små idrettslag å få sponsorer, men siden reklame-TV kom på lufta har pengene gått dit i stedet, slik at TV2 får råd til å brenne av hundre millioner på å la Rune Hauge forhandle rettigheter. Penger som bl.a. gikk til små idrettslag før TV-reklamen kom.

Sist men ikke minst: reklame øker forbruk, forbruk øker energiforbruk, økt energiforbruk øker drivhuseffekten. Økt energiforbruk i Vesten øker USAs oljeavhengighet av Midt-Østen, noe som har ført og vil føre til krig og død.

Det er derfor ikke med lett hjerte jeg legger ut reklame i bloggen, selv om den hverken blinker, beveger seg eller lager lyd. Jeg unnskylder meg med at vi tross alt ikke kan redusere reklamen i samfunnet til null, for alternativene bedriftene da har er korrupsjon og lyssky jungeltriks. Kapitalismen beseiret kommunismen, vi får finne oss i at vi lever i et samfunn hvor money talks. Spørsmålet er: hvor høyt trenger pengene å kauke?

Endelig oppdaget!

Man vil ikke innrømme det, men man har jo en drøm om at media skal oppdage at man har en seriøs blogg som faktisk sier ting av samfunnsmessig betydning og at man deretter skal bli en sånn som Vampus som media ringer til når de vil ha en uttalelse om blogging, fiskeslo eller whatever.

Et par andre bloggere har nevnt at de får treff fra mediebedrifter, men jeg har sittet med nesen i telleren i åtte måneder nå uten å sett så mye som snurten av den minste lokalavis. Til, brått, just nu:

16th September 2006 11:49:04
IP Address *sensurert*
Country Norway
Region Oslo
City Oslo
ISP Norwegian Broadcasting Corporation (nrk) Oslo

Jah jah jah endelig dette blir redaksjon 21 og store studio

Visit Length 0 seconds

ooops men kanskje et innhopp i frokost-TV da?

Referring Link verden.abcsok.no/index.html?q=fitte&cs=latin1

okeeeey … det var det du søkte på ja…

konklusjon: rikskringkastingen og esquil sikrer seg fremragende førsteinntrykk av hverandre, &
i’m still waiting
in the shadows
for my time

Klassisk musikk

Tanken bak bloggen var å røle om alt unntatt trav og opera, altså er det på tide med en post om klassisk musikk.

Det imponerende med klassisk musikk er at den er lagd for så lenge siden og fremdeles høres på. Av noen. Begrepet klassisk musikk stammer fra Wienerklassisismen. Wienerklassisistene var Mozart, Beethoven, Haydn og gutta som holdt på rundt 1770-1820, alt som kom senere, for eksempel Grieg, er etterligninger.

Klassisk musikk var kunstmusikk, formålet var å oppnå ideell skjønnhet, ikke å lage dansemusikk. Det skled ut etterhvert, for eksempel regnes balettskapere som Tsjaikovski og valsekongen Strauss med blant klassiske komponister. Blant annet derfor er det mulig å vurdere hvilken tidsepoke et verk stammer fra selv om man ikke gjenkjenner selve stykket. Og den leken skal vi leke nå. Siden jeg tar sjansen på å spille synth for deg synes jeg du, kjære leser, kan ta sjansen i kommentarfeltet med å gjette på når stykket er fra. Den som gjetter nærmest vinner.

Merk hvordan musikkstykket “taler til oss om vår utilfredsstilte åndelige lengsel, om en søken etter det uendelige og universielle, tema som er like aktuelle i dag som for århundrer siden.”

—

EDIT: Gjettekonkurransen er nå avsluttet. Korrekt svar var 2006, da musikkstykket er skrevet av den særs ukjente norske komponisten Esquil. Vi gratulerer “Swaz.. Jørgen” med å ha tippet nærmest. Muligens burde han vært disket for å ha levert inn flere forslag, men juryen ble for sjarmert av Beethoven-tipset.

Bloggebynabolaget

Hvis bloggebyen er en by, hvordan ser egentlig nabolaget mitt ut? Dette spørsmålet har menneskeheten slitt med siden … hm … neivel da, men jeg har ihvertfall lurt på det. Og jeg har tenkt: naboene mine må være de jeg linker til som også linker til meg. Men dette er flere folk enn det er plass til som naboer i en by.

Jeg prøvde å løse spørsmålet ved å sjekke hvem av de potensielle naboene jeg hadde flest felles linker med, men etter en ørkesløs ekspedisjon i bloggrollen til Saccarina ga jeg opp. Istedet valgte jeg lett tilgjengelige data. Jeg definerte naboene mine som de bloggene det er mest trafikk på den toveis linken. Hvis det er mye trafikk mellom bloggene, bør de ligge i nærheten av hverandre i bloggebyen, right?

Men jeg kjenner ikke trafikken ut herfra, bare inn hit. Og ut fra den bor Mihoe i bloggen til høyre for meg og Martin i bloggen til venstre. Kristin

er rett over gata, hvor hun logisk nok bor mellom Tine og Lorden. På baksiden av bloggtomta deler jeg felles hekk med Røverdatter, og hjørnene på bloggtomta grenser til André og Mildrid.

Det er det nærmeste nabolaget. Linklisten i høyre marg er nå rangert etter hvor nære her bloggene ligger.

Systemet har selvfølgelig sine svakheter, store blogger favoriseres og folk som legger linklista si på en egen side diskrimineres. Men dog. Erre så nøye da?

Mine ti dårligste prestasjoner: Plass 4

Stridsøvelse i militæret

Karakterene mine fra rekruttskolen er uslåelig militær norgesrekord. Etter rekruttskolen lesset de meg ned med premier for beste ditt og datt og sendte meg til Indre Troms. Der vant jeg det første infanteriløpet med trettiseks minutters margin. Det er mye. Du snakker med Den Perfekte Soldat. Den Fødte Drapsmaskin.

I teorien.

For en dag skulle Den Fødte Drapsmaskin testes i strid. Liksomkrig. Resten av troppen sperret av veien som fienden skulle kjøre på. Den Fødte Drapsmaskin hadde fått hovedrollen oppe i skråningen, hvor han ruget på en voksen mitraljøse og ventet på å skyte fiendens biler til sveitserost. Bilene kom og kjørte seg fast, alt gikk perfekt etter planen. Den Fødte Drapsmaskin skulle bare trykke inn avtrekkeren og sende disse onde menneskene til de virtuelle jaktmarker.

Den Fødte Drapsmaskin presterte imidlertid å få mitraljøsen til å låse seg før han hadde løsnet et skudd. Han visste hvor mye løpet veide, han visste hva alle delene het, men ikke hvordan han skulle fikse mitraljøsen hvis en rødfis kom skjevt inn. Nervene tok overhånd, og Den Fødte Drapsmaskin var bare tommeltotter mens fientlige soldater krydde opp skråningen med geværer i hendene og mord i blikket. Da han så hvitøyet på dem ga han opp plundringen med mitraljøsen og hev seg over maskingeværet, i håp om å ta flest mulig av dem med seg i døden. Geværet ville heller ikke snakke. Den Fødte Drapsmaskin hadde glemt å ta av sikringen.

Folk blir sure når du stopper bilen deres, folk blir ekstra sure når grunnen er at du vil pepre dem med kuler. Fienden hadde påfallende lite nåde for Den Fødte Drapsmaskin. Han holdt flere militære norgesrekorder, han holdt ikke femten sekunder i strid.

Eksamenstips for studenter

Da jeg begynte som student på daverende NTH, nå NTNU Gløshaugen, het mitt forbilde Truls Kvaase. Truls hadde levd lenge og visste det man trengte å vite om å studere. Truls hadde Ti Bud for hvordan man skal lykkes på eksamen.

De Ti Bud

1. Gjør øvinger.
a) finn ut hvor mange øvinger som må leveres i faget.
b) Finn en flittig person du kan koke øvingene av (kokeskrive av). Det er en fordel om han/hun skriver pent og leverer korte øvinger.
c) lever øvingene samlet og håp på det beste. (Dette pleier å gå bra).

2. Finn ut hva som er pensum. Hvis du kjenner noen i klassen, kan du ringe dem.

3. Ta deg god tid. Hvis faget er på 10 belastningstimer, må du nok regne med å bruke alle de 10 timene.

4. Les boken (pensum)

5. Forviss deg om at du husker hva du har lest.

6. Regn en oppgave så du er helt sikker på at du kan stoffet.

7. Få deg litt søvn. Du rekker å sove et par timer før du skal opp. Bestill telefonvekking.

8. Finn ut hvilke hjelpemidler som er tillatt. (kalkulator, formelsamling osv.) Du får kjøpt disse på TAPIR, som åpner klokken 8. Eksamen begynner klokka 9, så du har en time på deg. Du bør også finne ut hvor eksamen skal være.

9. Ta med cola, brød, studentlegitimasjon og en kulepenn.

10. Svar fyldig på alle oppgavene. Unngå feil.

—

Fire belastningstimer tilsvarte ett vekttall. I punkt 3 sier altså Truls at man f.eks. må regne med å bruke 12 timer på et 3-vekttallsfag.

Fire timer pr vekttall kan iblant føles brutalt og nådeløst. Derfor viet jeg min studietid til å finslipe detaljene i min gurus 10 bud.

Appendix I

A. Skaff en person som kan løse bud 1, 2 og 8, altså skrive og levere dine øvinger, skaffe alt materiell og all informasjon.

B. Hvis du må gjøre gjenytelser for punkt A, sørg for at de oppgavene tar minimalt med tid.

C. Ikke gå på forelesninger.

D. Den siste forelesningen inneholder gjerne noen hint om hva som kommer på eksamen.
Dette gjør de for å friste deg til å dukke opp på minst en forelesning. Ikke la dem lure deg.

E. Motstå all fristelse til å åpne læreboka. Les sammendrag av pensum, såkalte kompendium.

Med disse metodene presset jeg tiden ned til 2 timer og 55 minutter pr. vekttall. Da fikk jeg laud, som er latin for at jeg dreit meg ut og leste for mye. Altså kan du klare bedre. Lykke til!

Appendix II

Hvis man har som mål å komme gjennom studiet med enda mindre i hjernen, går det an å drikke seg full før man lærer inn stoffet. Da vil man ha glemt det når man blir edru. Men man husker det igjen neste gang man blir full. Skal man prøve denne metoden må man altså ha med noe strammere drikke enn cola på eksamen.

Da jeg skulle prøve metoden blandet jeg meg en karsk under bordet i en matematikkforelesning. Det fikk nerden som satt ved siden av meg til å kjefte så høyt at foreleser og trehundre studenter ble helt stille. “SKAL DU SITTE OG PIMPE HER FÅR DU HELLER GÅ UT,” sa han. De ordene ringer fortsatt i ørene mine. For å unngå slike uheldige episoder er det viktig å stresse betydningen av punkt C.

Konklusjon 1: Legg innsats i å ikke legge innsats i ting.

Konklusjon 2: Ikke hør på meg, finn din egen vei.

Bilde: Truls Kvaase, kjent fra bl.a. Hotel Cæsar og div. TV-reklamer