Nå har denne bloggen av mystiske årsaker dobbelt så mange lesere i Bergen som i Trondheim. Så jeg *JAAAAHHH* prøver å unngå å ikke *YESSSSS* søle for mye salt i åpne sår der utehehehhHHHEJUHUUU
Men Rølerbloggen kan røpe nyheten om at Rosenborg skifter design på drakten neste år, etter elleve sesonger med en liten gul stjerne over logoen kommer styret i nær fremtid til å innse at den ser ensom ut der oppe og trenger en venn. To stjerner altså, som Juventus og… hmm… de andre lagene med minst et snes pokaler i skapet.
I Europa ser det også bra ut akkurat nå, vi er nummer tolv, men skal jeg gjette ut fra erfaring kommer vinteren til å bli hard. Det føles bittelitt mer sannsynlig at det ikke blir Champions League enn at det blir det.
I høst er det et par ting å følge med ekstra på. Fenerbache, som vi unner alt godt hjemme i Tyrkia, må ikke ta et eneste poeng i UEFA-cup-gruppa si. Et tynt håp.
Vil bruke litt plass på å presentere høstens yndlingslag, Spartak Moskva, som vi unner all lykke i kampen om en andreplass i Russland. (men ikke førsteplass.)
Spartak Moskva er overraskende nok fra Moskva, en by midt i Vest-Russland. En gang var Moskva en av mange byer under Djenghis Khan og hans mongolske etterfølgere. Ettersom mongolenre gradvis mistet kontrollen over gigantriket sitt, begynte den største mafiosoen i Moskva å legge omland rundt seg. (Senere kalt tsar). Fra denne byen samlet tsarene det som nå er verdens største land, bit for bit.
I mongolriket var det sjelden arbeidsinnsatsen hjalp, det var dagshumøret til Khanen og hans menn som avgjorde om en russer ble forfremmet eller drept. Når tsarene tok over styrte de videre i samme tradisjon. Derfor har det i århundrer vært bedre å være sleip enn ærlig i Russland.
Ivan den Grusomme er min favoritt-tsar. Han hadde en jernstolpe som var spiss i den ene enden. Hvis du kom for å legge frem en sak for tsaren trengte du ikke ta med CV eller sånt tull. Ivan fant ut hvem du var ved å kjøre den spisse enden av jernstolpen ned i fotbladet ditt mens du snakket. Hvis du da greide å holde maska og fremføre budskapet ditt hadde du en sjanse. Hvis ikke lå du dårlig an.
I Moskva står den verdensberømte Vasilijkatedralen, den med alle løkkuplene. Den ble tegnet av to italienske arkitekter på ordre fra tsaren. Da den stod ferdig var Ivan den Grusomme meget imponert over det nye bygget. Han ville ikke at noen annen by skulle få en flottere katedral. En norsk konge ville kanskje vurdert en annen form for belønning, men Ivan den Grusomme sendte over et par karer som fikk stukket ut øynene på arkitektene.
Ivan den Grusomme fikk navnet sitt mye fordi han henrettet alle som kunne tenkes å ta fra ham makten. Han hadde en liten bok som han noterte ned de han drepte på denne måten, det var en navneliste på like over tusen navn. Poenget var også å rydde vei for sønnen sin, så han kunne overta når Ivan selv hadde gått bort. Men en dag ble han sint på sønnen og slo til ham med den før nevnte jernstolpen. Slaget var nok til å drepe avkommet. Dermed var det ingen igjen som kunne lede Russland da Ivan døde. Det hersket fullstendig kaos i et tiår.
Stalin lærte av Ivan den Grusomme. Akkurat som Ivan gjorde Stalin sitt beste for å utrydde alle flinke menn rundt seg. Ikke bra for Russland, og til slutt heller ikke bra for Stalin. Da han falt om på gulvet i 1953 hadde han nylig henrettet ni leger. Derfor fantes det ingen som både eide et stetoskop og torde å ta på han. Slik døde Stalin av en kurerbar sykdom. Skjebnens ironi har sjelden vært vakrere.
OK, beklager, det var fotball jeg skulle snakke om. Spartak Moskva er det beste fotballaget jeg har sett i levende live, på Lerkendal i 1995. De rundspilte RBK med et presist og hurtig kortpasningsspill, slo oss 4-0 på en omgang, og hadde ikke dommeren blåst av hadde Rosenborg ennå ikke fått tak i ballen.
Det sensasjonelle 1995-laget til Spartak ble kjapt plyndret av vestlige lag, mellom gruppespillet og kvartfinalen forsvant sju mann av første11ren, siden har ikke Spartak Moskva vært det samme. Vi håper nå at de reiser seg og holder Lokomotiv bak seg på tabellen.
