Jeg har ikke noe politisk parti som er ‘mitt’. Hovedmotivet mitt for å stemme har ved en del valg vært å stemme på noe annet enn FrP, så de ikke får makten. Partiet står for ting jeg har lite sans for, som fremmedfrykt og egoisme. De vil dessuten bruke mer oljepenger, slik at vi venner oss til et høyere forbruk, og det forbruket vil bli svært vanskelig å stramme inn igjen når oljegruva begynner å tørke ut. Jeg har dessuten opplevd partiet innenfra, og det var fullt av personer jeg ikke vil at skal bestemme over meg.
Først tenkte jeg, hvis jeg kunne gitt en minusstemme ved valg, istedet for en stemme, så hadde jeg gjort det.
Så tenkte jeg, minusstemme er jo mulig. Hvis det fantes et parti som hadde på programmet å stemme det motsatte av FrP i alle sakene. Et Anti-FrP. Hver stortingskandidat fra Anti-FrP ville nullet ut en fra FrP, og redusert innflytelsen deres. Anti-FrP og FrP kunne nøytralisert hverandre, så kunne de andre partiene styrt landet i fred.
Anti-FrP føltes så attraktivt å stemme på at jeg vurderte å stifte det. Man trenger noen tusen underskrifter for å stifte parti, jeg tenkte blant annet på å sende rundt underskriftslister på Lerkendal under en fotballkamp.
Da slo det meg. Anti-FrP ville neppe bli digert. De fleste nystartede partier holder til under 1%. 2-3% oppslutning ville vært usannsynlig bra. Men 2-3% er fortsatt under sperregrensen på 4%, det ville ikke sendt noen Anti-FrP’ere inn på tinget.
Anti-FrP ville antagelig stjålet velgere fra partier som kommer inn på tinget. Anti-FrP kunne nok tatt velgere fra mange av partiene, men neppe fra FrP. Mengden FrP-motstandere på tinget kunne sunket, og det ville økt mengden FrP’ere.
Om jeg stifter et Anti-FrP, vil det sannsynligvis tjene FrP!
Dermed ble Anti-FrP-planen forkastet. En ny, ond plan reiste seg fra ruinene. Sperregrense-effekten kan utnyttes. Et lite parti i nærheten av FrP vil stjele FrP-stemmer. Det eksisterte et parti rundt 1990 som het Stopp Innvandringen. Partiet er registrert en gang for alle, men sovende. Jeg tenkte, da trengs det ikke underskriftsaksjon, kanskje det holder at jeg lager stortingslister for alle fylkene for Stopp Innvandringen, og sender inn til valgstyret. Det er en jobb som ikke tar så mye energi. Det er bare å sette opp en bunsj kjendisnavn på en slik liste, ingen kan motsette seg å bli nominert til Stortinget. Og ingen av dem kommer til å komme inn.
Stortingsliste for STOPP INNVANDRINGEN
1. Oddvar Stenstrøm
2. Per Ståle Lønning
3. Kristian Valen
osv.
Men trikset ville nok skapt trøbbel med de ekte innvandringsmotstanderne. Nazister kunne kommet på døra for å knuse kneskålene mine. Kanskje Oddvar Stenstrøm også har slegge. Jeg har ikke baller til å blåse liv i Stopp Innvandringen.
Så den siste planen er å begrense sperregrense-effekten på venstresiden av politikken, siden partiene der sjelden stemmer likt med FrP. Partiet Rødt får typisk 2% og er under sperregrensa, det er et parti som suger til seg mange røde stemmer som ikke fører til stortingsmennogkvinner. Men legger du de to prosentene oppå SV’s stemmer gir det cirka fire kandidater ekstra til Stortinget. Fire kandidater som definitivt ikke støtter FrP. Altså er ideen å få SV og Rødt til å stille felles valgliste. De trenger ikke like hverandre, det er ren matematikk. Sett opp en felles liste som begge tjener på, og gå hvert til sitt etterpå.
Kjenner du en SV- eller RV-topp, gi dem et tips om at de ikke benytter mulighetene sine, og at sosialistene i Norge derfor har mindre innflytelse enn antallet skulle tilsi.












