De fire finaledamene er nå plassert i hver sin limousin. Jepp, vi har råd til fire limoer, Rølerbloggen har dobbelt så stort budsjett som enhver TV-kanal.

I den første limoen sitter Marilyn. Marilyn ruller opp til den rosebladbelagte utendørsscenen. Og jeg skal forsøke å analysere hvorfor finalistene har kommet hit, i håp om avdekke universielle sannheter om sjekking.
Marilyn markerte seg tidlig ved å legge skikkelig innsats i svarene helt fra starten. Både i måten hun svarte på og mottok roser på. Det tydet på at hun virkelig ville vinne. Hun sparte heller ikke på flørting og komplimenter, og Ungkaren har vist seg nesten skuffende påvirkbar for sånt.
Marilyn satset på Marilyn Monroe som et ikon, som ikke er dumme assjosiasjonsbilder å lure inn i hjernen på Ungkaren. Monroe har eleganse og klasse.
Marilyn virket smart og morsom. Det største plusspoenget scoret hun likevel ikke i Ungkaren-postene, men i Damer som banker menn-posten:
Jeg lå likt med en gruppe gutter de siste kilometerene inn mot mål. (..) De vant spurten, men jeg knuste dem med over 4 minutter sammenlagt…
Det viste seg at Marilyn drev utholdenhetsidrett. Og det har jeg anlegg for selv. Det er en fordel å være god i noe som sjekkeobjektet er god i.
Mens vi venter på rose-dommen får Marilyn pris for innsatsen:

Fordi jeg liker å drite meg ut, skal jeg også forsøke å gjette hvem finalistene er:
Marilyn ga meg en følelse som HvaHunSa tidligere har gitt meg, begge sjekker rimelig offensivt. Men at hun driver utholdenhetsidrett gjør at jeg ikke tror Marilyn er en blogger jeg kjenner godt, og selv om jeg kjenner mange løpedamer IRL tror jeg ikke noen av dem er henne. Det at jeg tror Marilyn er et nytt bekjentskap har også bidratt til å bringe henne langt.
Lilja
Lilja røk ut av første runde, da hun skrev om Harry Potter og lurte meg til å tro at hun var for ung. Deretter vant hun andra chansen, vinnertrikset hennes var kanskje å kommentere i bloggen kvelden før andra chansen, mens Ungkaren tradisjonelt har skrekk for å få null respons:
Lilja gleder seg til å få en ny mulighet til å sjarmere Norges kjekkeste bloggeungkar i morgen!
Håper forresten at du, Esquil, ikke lar deg skremme av at unge piker som ikke får rose i første runde ikke vil ta nei for et svar…
Smiger er alltid lurt. Kommentaren gjorde meg ekstra oppmerksom på det hun skrev i andra chansen, det er ellers lett å drukne i mengden. Jeg likte måten Lilja skriver på, hun virker å være en humørspreder. Selv om hun røk ut på Harry Potter-saken, viste den også at hun har evne til å ta opp mye kunnskap, som er et pluss.
For alt dette tildeles Lilja:

Lilja greier jeg ikke plassere. Hun er ut fra barne-TV-opplysningen ca. 28, men hun føles yngre. Hun føltes litt som Virrvarrs 19-årige talentfulle søster, som neppe deltar.
Når jeg blar tilbake ser jeg at jeg ganske tidlig har dannet meg oppfatninger av folk, og at de senere kommentarene de avgir stort sett får mindre betydning. Jeg tror at hvis man gjør et godt førsteinntrykk, og deretter ikke krangler eller lager dårlig stemning, kommer man langt.
Mona
Mona virket som en Bra Dame.
Hun kunne være morsom:
Og superlangbein er kanskje morsom og interessant, men kjekk? Hadde han vært trønder, innbiller jeg meg at han hadde vært langrennsløper (langbeinsløper) med slimete kjeft.
Og smart (som man også ser på språket):
2. Hva ved deg er lettest å beundre?
Jeg er typisk skoleflink, og det synes på vitnemålene mine.
Men det jeg likte best var kanskje måten hun reagerte på da hun ble kastet ut i en kort periode:
Nå ble jeg mer skuffet enn jeg burde. Ikke har jeg grønne tentakler engang. Men takk for oppmerksomheten, esquil, det var moro så lenge det varte. Og til dere jenter: Takk for kampen, og lykke til videre!
Smart å ‘bli skuffet’, får meg til å tro at vi har et bånd. Og veldig smart å takle skuffelse så pent, det er en menneskelig egenskap jeg setter høyt.
Mens vi venter får Mona pris:

Jeg aner ikke hvem Mona er, men jeg vil tippe hun er en dyktig blogger jeg ikke kjenner veldig godt. Kanskje for eksempel Serendipity eller Frøken Skavlan.
Kamikaze:
Kamikaze startet ungkaren med å si:
Jeg ville spist middag med George Bush, og vi skulle spist burger med arsenikkdressing.
Det kunne endt der, for jeg liker ikke snakk om å ta livet sitt, det er en kjepphest jeg har. Men hun berget videre, heldigvis, på den svarte humoren.
På oppgave to, “hva er et bra kyss”, svarte hun kortfattet og reservert, og hun var den nest siste som karret seg videre til topp 10. For å få med de jeg likte videre planla jeg at hun skulle ryke ut i neste runde.
Men i runde tre fikk hun toppscore på alle tre spørsmålene. Hun var morsom. Kvinnesakssvaret hennes likte jeg fordi jeg selv som kvinnesaksvennlig mann har fått mye kjeft fra feminister (om hun traff på flaks eller kjennskap vet jeg ikke), og fordi den siste formuleringen er elegant.
Kvinnekampen, eller kjønnskampen som jeg heller vil kalle den, hadde gått mye bedre hvis feminister og andre som synes kjønn betyr litt for mye i samfunnet vårt, kunne holde opp med å hakke på hverandre og ta for seg dem som er virkelig uenige med dem. Splitt og hersk fungerer best hvis du splitter dem som er imot deg, ikke dem som er på din side.
Dermed begynte Kamikaze klatringen gjennom feltet.
I runde fire leverte hun et grisebra svar på symbolet for kjærligheten (Mandelbrots fraktal). At hun taklet dette temnaet så bra var overraskende etter at hun ikke virket for romantisk i runde to. Etter dette var Kamikaze i favorittgruppa.
I runde fem merket jeg meg at jeg lo flere ganger av hennes svar enn de andres til sammen. Det var egentlig avgjort etter den runden, og Ungkaren ble derfor en runde kortere enn planlagt.
Kamikaze har ikke flørtet seg hit så mye som hun har skrevet seg hit. For å bli interessert trenger jeg noe jeg kan beundre, og Kamikaze skriver beundringsverdig. Hun er den rettmessige vinneren av BloggeUngkaren 2008.
Kamikaze, vil du ha den siste rosen?

Da jeg gjettet at Kamikaze var 30 år og fra Vestlandet, falt mistanken samtidig på Sonja. Det stemmer også med humor og matematikkunnskaper. Men mens Talicia og Askepott ble avslørt på at de gir meg samme følelse som sine alter egos, føles ikke Kamikaze som Sonja. Kamikaze føles mørkere og mer tilbakeholden. Så, jeg er ikke sikker på hvem du er.
Tusen takk til alle som har deltatt i Ungkaren 2008! Takk for alle de fine ordene, de sterke tekstene og den gode stemningen som ble skapt. For meg har det vært det artigste prosjektet evah, jeg håper det har vært underholdende for deltagere og lesere også.
Nå skal jeg hit…